Forskning viser at innen 2030 vil kostnadene ved å produsere grønt hydrogen i Tyskland være lavere enn for import av grønt hydrogen

En omfattende analyse fra Wuppertal-instituttet for klima, miljø og energi i den tyske byen Wuppertal antyder at Tyskland bør være mer oppmerksom på utvidelsen av innenlandsk produksjon av grønt hydrogen.

Tyskland kan ha gjort import av grønt hydrogen til et midtpunkt i sin hydrogenstrategi, men en ny analyse fra Wuppertal Institute antyder at Tyskland kan skyte seg selv i foten hvis det ikke fokuserer mer på innenlandsk produksjon av grønt hydrogen.

Innen 2030 vil kostnadene ved å produsere grønt hydrogen i Tyskland være lavere enn for fornybart hydrogen importert fra utlandet, og det vil trolig være like kostnadskonkurransedyktig med hydrogen importert via rørledninger fra Nord-Afrika og europeiske naboer.

På oppdrag fra NRW Renewable Energy Association, gjennomførte Wuppertal Institute for Climate, Environment and Energy nylig en omfattende analyse av 12 studier siden 2021.

Ifølge Wuppertal-instituttet forventes kostnadene for lokal hydrogenproduksjon i Tyskland å være 0,07-0,13 euro/KWH innen 2030. Siden 1 kg hydrogen tilsvarer ca. 33,3 KWH ved forhold med lavere kaloriverdi, er kostnaden for lokal hydrogenproduksjon. i Tyskland er ca 2,33-4,33 euro/kg eller 2,53-4,71 amerikanske dollar/kg.

I motsetning antyder studien at kostnaden for importert hydrogen fra langdistansetransport som Amerika vil være 0,09-0,21 euro/KWH (2,99-6,99 euro/kg) innen 2030, mens kostnaden for importert hydrogen i rørledning er estimert. ved 0,05-0,15 euro/KWH (1,67-5,00 euro/kg).

Analysen viste at på tvers av alle 12 studiene var den laveste prognosen for hydrogenkostnad for levering av hydrogen til Tyskland via rørledning fra Spania, Øst- og Nord-Europa og Nord-Afrika. Samtidig er den siste forskningen mer optimistisk om at kostnadene ved import av hydrogen forventes å bli ytterligere redusert.

Tyskland er for tiden i ferd med å oppdatere sin nasjonale hydrogenstrategi, og lekkede utkast indikerer at mens landet forventes å doble sitt elektrolyserinstallasjonsmål til 10 GW innen 2030, vil Tyskland fortsatt planlegge å møte 50-70 % av etterspørselen etter fornybar hydrogen gjennom import innen 2030.

I mellomtiden har Robert Habeck, Tysklands visekansler og forbundsminister for økonomiske saker og klimahandlinger, vært på en sjarmoffensiv de siste årene, og nådd og signert avtaleavtaler med potensielle hydrogeneksportører som Australia, Brasil, Egypt, Namibia og Sør-Afrika.

Under sitt H2Global-program er Tyskland også det første landet som lanserer en dedikert auksjon for import av grønn ammoniakk, metanol og syntetisk flydrivstoff, som nå planlegges rullet ut over hele EU.

Men rapporten argumenterer for at den tyske regjeringen bør øke innsatsen på kort sikt for å bygge hydrogenkapasitet nærmere hjemmet.

Dr. Manfred Fischedick, president og vitenskapelig direktør ved Wuptal Institute, mener det er fornuftig å styrke den innenlandske grønne hydrogenøkonomien, spesielt på grunn av den tilhørende merverdien i landet, og kostnadsfordelene ved å importere hydrogen oppveier ikke andre fordeler ved å produsere hydrogen innenlands.

Studien kommer imidlertid med et forbehold om at scenariet der den totale etterspørselen etter hydrogen anslås å øke, også innebærer en større avhengighet av importert hydrogen.

While demand for hydrogen in all sectors in Germany, including industry and energy, is expected to be between 29-101 TWH by 2030, estimates for 2045 or 2050 suggest that demand could be between 200-700 TWH.

Innen 2050 vil kostnadsgapet mellom produksjon innenlands og import til utlandet begynne å bli mindre, mens import av hydrogen via rørledning vil bli billigere.

Ved midten av århundret vil kostnadene for lokalt produsert hydrogen i Tyskland være 0,07-0,09 euro/KWH (2,33-2,99 euro/kg), tilsvarende kostnaden for å importere hydrogen til sjøs ved 0,07-0,11 euro/KWH (2,33-3,66) euro/kg). Innen 2050 vil kostnadene for rørimportert hydrogen også falle til 0,04-0,12 euro/KWH (1,33-3,99 euro/kg).

Grønt hydrogen i stedet for blått hydrogen

Rapportanalysen avviste også import av blått hydrogen fra Norge på utslippsbasis, og bemerket at selv under de mest gunstige forutsetningene for oppstrømsutslipp og karbonfangstrater, ville blått hydrogen fortsatt gi «betydelig høyere klimagassutslipp» enn fornybart hydrogen. Eksisterende produksjonsanlegg for blått hydrogen oppnår en gjennomsnittlig separasjonshastighet på bare rundt 56 prosent, og reduserer dermed utslippene av klimagasser med bare om lag halvparten sammenlignet med grå hydrogen.

Rapporten viser også at blått hydrogen produsert i andre land, som USA, stort sett bruker fossile gasser, og oppstrømsutslippene er enda høyere.

På grunn av mislykkede tidligere forsøk på å inkludere blått hydrogen i definisjonen av det nye fornybardirektivet, fokuserer EU for tiden utviklingen utelukkende på fornybart grønt hydrogen, men det vil sannsynligvis også bli økende press for å revurdere støtten til blått hydrogen som en del av den kommende markedspakken for hydrogen og avkarbonisert gass.