Den europeiske hydrogenkvoten er hevet, og det grønne hydrogenmarkedet er i ferd med å eksplodere

Nylig fastslo EU at andelen fornybart hydrogen i industriell hydrogenetterspørsel innen 2030 skal nå 42 %, og det totale fornybare hydrogenet som kreves for å oppfylle EU-kvoten er 2,1 millioner til 4,2 millioner tonn. For å utnytte EUs enorme etterspørselsmarked for fornybar hydrogen, må leverandører av grønt hydrogen ikke bare vurdere markedskonkurranse, men også oppfylle EUs regler for produksjon av fornybar hydrogen.

I februar 2023 vedtok EU to lover som kreves av fornybar energidirektivet (RED II) og foreslo detaljerte regler for å definere hva som er fornybart hydrogen i EU. EU-kommisjonen har foreslått tre kriterier for å bestemme grønt hydrogen, det ene er hydrogenet som produseres av elektrolysecellen som er direkte koblet til det nye kraftproduksjonsanlegget for fornybar energi; Den andre er å bruke hydrogen produsert av nettet i områder der andelen fornybar energi overstiger 90 %; Den tredje er hydrogen produsert av nettstrømforsyning etter å ha signert kraftkjøpsavtaler for fornybar energi i områder med lave CO2-utslippsgrenser.

Når det gjelder elektrolyseceller direkte koblet til anlegg for produksjon av fornybar energi, bør de to være i samme anlegg, eller direkte koblet mellom de to via linje. Dersom produksjonsanlegget for fornybar energi er koblet til nettet samtidig, må det bevises med smarte målere at det ikke tas ut strøm fra nettet for elektrolytisk hydrogenproduksjon. I tillegg bør produksjonsanlegg for fornybar energi settes i drift tidligst 36 måneder før elektrolysecellen. De nye reglene krever at fornybart hydrogen skal produseres ved bruk av strøm fra nye fornybare kraftverk – «addisjonalitets»-kriteriet. Denne retningslinjen har som mål å sikre at økningen i fornybar elektrisitet installert på nettet stimuleres gjennom prosjekter for produksjon av fornybar hydrogen.

For områder hvor den gjennomsnittlige andelen fornybar elektrisitet i nettet overstiger 90 % året før (forutsatt at den overstiger 90 % de neste fem årene), er hydrogen produsert ved elektrolyse fra nettelektrisitet fornybart hydrogen når både elektrolysatoren og den fornybare energianlegg ligger der.

For områder med elektrisitetsutslippsintensitet under 18gCO2eq/MJ(64,8CO2e/kWh) har virksomheten signert en avtale om kjøp av fornybar kraftkraft med operatøren av fornybar kraftkraft, og når tilsvarende tid og regional korrelasjon er oppfylt, vil hydrogenet som genereres pr. elektrolytisk hydrogenproduksjon fra nettkraft er også fornybart hydrogen.

Etter det tidsavhengige prinsippet skal elektrolytisk hydrogenproduksjon fra 2030 og utover timelig matches med den fornybare elektrisiteten som brukes. Som en overgangsbestemmelse, frem til 31. desember 2029, dersom månedlig match oppnås, anses tidskorrelasjonskravet å være oppfylt. Prinsippet om geografisk relevans krever at elektrolysecellen og produksjonsanlegget for fornybar energi skal være plassert i samme region minst på driftstidspunktet.

I følge EU-kommisjonens strategiske policypapir med tittelen "European Hydrogen Bank" publisert i mars i år, er 30 % av de globale hydrogeninvesteringene for tiden konsentrert i EU. I juni kunngjorde den spanske regjeringen at den ville bevilge 100 millioner euro til syv store grønt hydrogenprosjekter for å akselerere utformingen av grønt hydrogenindustrien og skape et kontinentalt forsyningssenter. Tilfeldigvis vedtok den tyske regjeringen nylig en ny versjon av den nasjonale hydrogenenergistrategien, som nok en gang understreket den prioriterte utviklingsstatusen til «grønt hydrogen».