Tyskland er i forkant av verden når det gjelder å fremme hydrogenenergistrategi

Den 7. september annonserte den Stuttgart-baserte tyske hydrogenfremdriftsstartup H2FLY at verdens første elektriske fly drevet av flytende hydrogen har fullført en bemannet flytur.

Tysk hydrogenfremdriftsoppstart H2Fly kunngjorde 7. september at verdens første elektriske fly drevet av flytende hydrogen har fullført en bemannet flytur, og markerer muligheten for nullutslipp for mellom- og langdistanse kommersielle flyvninger i fremtiden.

Det har også blitt rapportert at Tyskland planlegger å åpne verdens første hydrogenbørs i 2024. Hydrogen, som ikke slipper ut klimagasser ved forbrenning, er etterlengtet som en avkarbonisert energikilde, men produksjonskostnadene er fortsatt høye. Åpningen av hydrogenbørser forventes å øke handelsvolumet, senke priser og fremme populariseringen av hydrogenenergi.

Reduser kostnader og populariser hydrogenenergi gjennom hydrogenhandel

Ifølge rapporter vil det tyske hydrogenhandelsmarkedet bli drevet av Hintco, et konsortium av mer enn 50 europeiske selskaper, inkludert stålgiganten ArcelorMittal og finansgiganten BNP Paribas. Det operative systemet vil bli levert av European Energy Exchange (EEX).

For tiden er hydrogenenergi vanligvis delt inn i "grå hydrogen", "blått hydrogen" og "grønt hydrogen", og grått hydrogen er hydrogenet som produseres ved forbrenning av fossilt råstoff, og utgjør omtrent 95 % av dagens hydrogenproduksjon. Fordi det er avledet fra fossilt brensel, er ulempen høye karbonutslipp. Blått hydrogen er også avledet fra fossilt brensel, men på grunn av bruken av karbonfangst- og lagringsteknologi er karbonutslippsnivået lavere enn grått hydrogen. Grønt hydrogen produseres ved elektrolyse av vann ved bruk av fornybar energi og kan oppnå reelle nullutslipp. Naturligvis er grønt hydrogen det mest miljøvennlige, men dagens kostnad er uoverkommelig. For dette formål har den tyske regjeringen slått seg til ro med det nest beste, og i den oppdaterte nasjonale hydrogenstrategien som ble lansert i juli i år, støtter den bruken av en viss mengde lavkarbonblått hydrogen.

Praksisen har imidlertid blitt kritisert av miljøorganisasjoner. For dette formål planlegger den tyske regjeringen å starte en hydrogenbørs så snart som mulig for å fremme konkurranse mellom bedrifter gjennom markedshandel, og til slutt oppnå formålet med å redusere produksjonskostnadene for hydrogenenergi og popularisere bruken av hydrogenenergi. Peter Reitz, administrerende direktør i EEX, sa også: "Dette er det første trinnet i markedsprisingen av hydrogenenergi, og vi håper at vi gjennom aktiv handel kan oppnå kostnadsreduksjon og hydrogenadopsjon."

Det internasjonale energibyrået beregner at for å nå målet om netto null utslipp av klimagasser innen 2050, må andelen hydrogen og ammoniakk i global elektrisitet og oppvarmingsenergi stige til 3 %. Innen 2021 vil andelen hydrogen i verdens totale elektrisitetsproduksjon være null.

Et kjøletårn ved atomkraftverket Irsa 2 i Bayern, Tyskland. I april stengte Tyskland sine tre siste atomkraftverk, og tok offisielt farvel med atomkraft og akselererte overgangen til fornybar energis tid.

Utvikler hydrogenkjøretøyer for å unnslippe krisen med fossilt brensel

Den 7. september kunngjorde Stuttgart-baserte tyske hydrogenfremdriftsstartup H2FLY at verdens første elektriske fly drevet av flytende hydrogen har fullført en bemannet flytur, en banebrytende prestasjon for luftfartsmiljøet. Som en del av en omfattende flytestkampanje har H2FLY-teamet gjennomført fire flygninger drevet av flytende hydrogen, hvorav en varte i mer enn tre timer.

Disse historiske flyvningene ble utført med H2FLYs HY4 demonstrasjonsfly, som er utstyrt med et avansert hydrogenelektrisk brenselcelle fremdriftssystem og kryogen lagring av flytende hydrogen som flyets kraftkilde. Resultatene av disse testflyvningene avslørte betydelige fremskritt innen luftfartsteknologi. Ved å erstatte gassformig hydrogen med flytende hydrogen, har HY4-flyets maksimale rekkevidde faktisk doblet seg, fra 750 km til imponerende 1500 km. Denne milepælen markerer et viktig skritt mot å oppnå utslippsfri, mellom- og langdistanse kommersiell flyging.

Den 24. august i fjor ble det første 14-bilers hydrogendrevne Coradia iLint-toget offisielt tatt i bruk i Niedersachsen, Nord-Tyskland. Selv om dens utholdenhet bare er 1000 kilometer, er toppfarten bare 140 kilometer i timen, og den er foreløpig kun egnet for kjøring på regionale ruter, men dette ser ut til å være et lite skritt, men det er et nøkkelsteg for fremtidig bruk av nullutslipp og høy energitetthet høykvalitets hydrogenenergi. Dette vekker ikke bare håp om Tysklands flukt fra fossilkrisen, men kaster også lys over en verden som sliter med klimaendringer og miljøkrise. Hydrogenet i energitanken på taket av Coradia iLint hydrogenenergitoget og oksygenet som samles opp i miljøet blandes inn i togets kinetiske energi, og det produseres kun damp og kondensat under kjøring, så det har fordelene med lav støy og null utslipp.

Elektrifisering alene er ikke nok for å oppnå fullstendig karbonnøytralitet, selv i transportsektoren, som luftfart, skipsfart og tunge kjøretøy, som ikke direkte kan erstatte drivstoff med elektrisitet. Derfor blir hydrogenenergi en viktig del av puslespillet for å fullføre hele nullkarbonenergisystemet.

I 2020 utviklet den tyske regjeringen sin første nasjonale hydrogenstrategi, som setter et enhetlig rammeverk for fremtidig hydrogenproduksjon, transport, bruk og gjenbruk, samt tilsvarende innovasjon og investeringer. Etter utbruddet av konflikten mellom Russland og Ukraina, har Tysklands avhengighet av tradisjonell energi blitt sterkt påvirket, noe som har forsterket det haster med Tysklands energitransformasjon. Det er på denne bakgrunn at den tyske regjeringen i juli i år lanserte en oppdatert versjon av den nasjonale hydrogenstrategien.

I et intervju med media understreket Habeck, Tysklands visekansler og økonomiminister, at det viktigste i den nye versjonen av den nasjonale hydrogenstrategien er å utvikle spesifikke planer for akselerasjon av energimarkedet for hydrogen, og forbedre gjennomførbarhet mens du bestemmer et høyere mål. For å virkelig implementere hydrogenenergistrategien, planlegger Tyskland å øke sin innenlandske elektrolytiske hydrogenkapasitet betydelig, og doble sin innenlandske elektrolytiske hydrogenkapasitet fra 5 gigawatt (GW) til 10 GW innen 2030.

I tillegg er om lag 50-70 % av Tysklands hydrogenenergibehov avhengig av utenlandsk import. For dette formål har den tyske regjeringen utviklet en egen importstrategi som planlegger å bygge en 1800 km lang hydrogenrørledning direkte til Norge. Ifølge rapporter planlegges det tekniske arbeidet med rørledningen ferdigstilt innen 2025, for å endelig kunne fullføre byggingen av rørledningen i 2028. I tillegg til Norge vil Tysklands øyne også være rettet mot Danmark, Finland, Sverige, Østerrike, Italia, Frankrike, De forente arabiske emirater og India.